Karantenemuren, krutthuset og den ene av lasarettbygningene. I dag er Odderøya en uvurderlig perle, et skattet turområde med idylliske, uberørte strandområder og en pryd for turistbyen Kristiansand. Kommunen har for få år siden overtatt de militære bygningene med lasarettets to bygninger som troner på toppen med praktfull utsikt innover den gamle stad. Nede ved sjøen er det prosjektert et stort, nytt kulturbygg. Utover på 1700-tallet ble myndighetene opptatt av å hindre smitte fra skip som kom fra havner med kjent sykdom. I 1796 utredet en kommisjon spørsmålet om karantenelasarett for Danmark-Norge og Slesvig-Holsten. Christianssands Stift lå mest hensiktsmessig til. Skip fra de alminneligste pesthavnene måtte forbi her uansett hvor de skulle i tvillingrikene. Oberstløytnant Karl Leewy (1881 - 1959) har i bind 11 av sitt verk Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider omfattende beskrivelser fra karantenehavnen ved byen (5), og det er en viktig kilde for denne artikkelen. Odderøya ble valgt ut fra flere hensyn. Kort avstand til byen gjorde tilsyn og forsyning lett. Byen hadde Festningen med sine kanoner og en garnison som kunne hjelpe til med vakthold. Bygningene til lasarettet var først oppført i 1800 - 01, men brant ned før de kom i bruk og måtte bygges på nytt. Lasarettet var ferdig i 1804 og skulle ha plass til hele 250 senger (6). Det ble plassert på en fjellknaus som stiger opp på øyas byside og danner et naturlig hinder. Det var flere hus, hvorav to store hovedbygninger (østre og vestre lasarett) ses i dag. I fortsettelsen av bergveggen ble det reist en høy mur som fortsatt står.