Kjært barn har mange navn. Kanalen mellom øyene Årsteinen og Hinnøya   kalles også Valrenna, Vågans kanal og Pundslettrenna. Det tyder på at mange har et forhold til kanalen som ble åpnet i 1887. På den tiden var fiskebåtene stort sett ganske små og sjødyktigheten dårligere enn i våre dager. En kanal ville både forkorte avstander og øke sikkerheten ved at mange slapp å gå ut i den værharde Vestfjorden sør for Årsteinen om de skulle utover mot Svolvær eller innover i Raftsundet.  

Fra gammelt av var det mulig for små båter å ta seg gjennom dette sundet på høyvann, men mesteparten var tørt ved lavvann. Allerede i 1865 foreslo derfor amtmannen i Nordland for det daværende havne- og kanaldirektoratet at dette sundet skulle kanaliseres. Stedet ble undersøkt i 1867 og direktoratet foreslo at en kanal skulle bygges i budsjettet for 1876 -77. Det ble imidlertid ikke vedtatt så havnedirektøren utarbeidet et nytt forslag i 1899 om å lage en grunnere og billigere kanal.  Da ble forslaget vedtatt og midler til anlegget ble bevilget fra 1883 – 86. Året etter sto en totalt 565 meter lang kanal ferdig. Sundet er litt lenger, men midt på er det en naturlig høl. Kanalen ble delvis bygget med kanter av utsprengt stein og over ble det bygget en bro til Årsteinen.  

Gjennom årene slammer kanalen igjen, og den ble også mindre brukt av en fiskeflåte med  større fartøyer. Heldigvis gikk ikke kanalen i glemmeboken og på slutten av 1990-tallet ble den mudret opp i forbindelse med at det ble bygget ny bro til Årsteinen. Oppmudringen skjedde som et spleiselag mellom Kystverket, Nordland fylkeskommune og Vågan kommune Broa har seilingshøyde 4 meter og kanalen er i følge Vågan havnevesen fremdeles godt farbar for småbåter på normal vannstand. 

Tekst: Per Roger Lauritzen