Da Hurtigruta begynte å gå langs kysten i 1893 gikk den gjennom Tjeldsundet fra Lødingen til Harstad på østsiden av Hinnøya. Dermed havnet de ytre delene av Vesterålen litt i bakleksa. Blant de fremste som beklaget dette var Richard With, kaptein og en av stifterne av Vesteraalens Dampskibsselskap, som opererte Hurtigruta fra starten av. Han var også handelsmann i Risøyhamn i mange år og savnet anløp av Hurtigruta. Han argumentert sterkt for å rense opp i det grunne Risøysundet nordvest for Hinnøya og sørøst for Andøya slik at det ble farbart for større skip. I 1909 ble With stortingsrepresentant og fikk etter hvert gjennomslag for at Risøysundet burde utbedres for å bedre kommunikasjonene i Vesterålen. Arbeidet startet i 1911 og var ferdig i 1921. Da var det mudret opp og sprengt ut en nesten fem kilometer lang og 50 meter bred seilingsrenne som ble merket med sjømerker. Åpningen ble markert med en kortesje på nesten 400 fartøyer med hurtigruteskipet MS Finnmarken i spissen. 

Åpningen av Risøyrenna betød svært mye for utviklingen av næringslivet i området ved at både Stokmarknes, Sortland og Risøyhamn ble anløpssteder for Hurtigruta i tillegg til Harstad. Senere er den imponerende seilingskanalen utvidet til ca 100 meter bredde med 7 meters dybde. Lødingen, som mistet Hurtigruta i 1921 fikk isteden anløp av en ny skipsrute som gikk fra Narvik til Svolvær, hvor Hurtigruta var innom. I 1974 ble det bygget bro over Risøysundet og fra toppen av den er det flott utsikt nordover mot Risøyrenna.

Tekst: Per Roger Lauritzen