Så lenge folk har ferdes i båt her i landet har det vært viktig å finne den tryggeste og korteste leia. Mange steder på norskekysten betød det å trekke båten over land til et annet fjordsystem for å unngå en utsatt strekning av kysten. Stedsnavn som inneholder «eid» forteller ofte at dette har vært en slik plass. Typisk er Spangereid, der en kort landtunge mellom to fjordsystemer gjorde det mulig å komme på innsiden av Lindesnes, Norges sørligste fastlandspunkt og et meget værutsatt sted.

Du skal nok ikke ha dratt mye båt gjennom terrenget før du vil mene at det hadde vært kjekt med en kanal.

Allerede på 700-tallet ble det derfor gravd en kanal gjennom Spangereid. Spor etter kanalen ble påvist i 2001 under en utgravning ledet av fylkesarkeolog i Vest-Agder Frans -Arne Stylegar. Kanalen ble målt opp til å være ca syv meter bred og ca 250 meter lang, og dermed et gigantisk prosjekt i Jernalderen. Her må det ha vært mange mennesker som slet med primitive hakker og spader. 

Den beregnede lengden var sannsynligvis langt nok til å komme gjennom eidet mellom Høllebukta i nord og Kjerkevågen i syd da gravingen skjedde for 1300 år siden. Senere har landhevingen gjort at eidet har blitt mye bredere. Da kanalen ble ferdig kunne de sjøfarende komme seg forbi Lindesnes på innsiden ved å seile gjennom Jåsund via Lenefjorden og Grønsfjorden. Kanalen har senere forsvunnet, men både i Middelalderen og på 1800 tallet ble det lansert ideer om å grave en ny kanal ved Spangereid. Det lykkes først i 2007. Da ble Spangereidkanalen åpnet som Norges nyeste kanal, 930 meter lang. Dermed er sannsynligvis Spangereidkanalen Norges eldste, men i hvert fall yngste kanal.

Tekst: Per Roger Lauritzen