Etter at Otteidkanalen og Grasmokanalen/Sootkanalen var på plass startet arbeidet med å kanalisere selve hovedvassdraget fra Skulerudsjøen til Halden i 1851. Også her var Engebret Soot pådriver og byggeleder. Fra Skulerudsjøen og sørover strekker Rødnessjøen, Øymarksjøen, Bøensfjorden, Ara, Aspern og Femsjøen seg nedover mot Halden og innbyr til å lage en sammenhengende rute for tømmer og båter. Mellom innsjøene gikk det elver og stryk som det dels måtte renskes opp i og dels måtte bygges sluser i. Dessverre sto bare en mindre del av anlegget ferdig da Soot døde i 1859. Han regnes allikevel som Haldenkanalens far og har fått sin statue ved slusene i Ørje.
Det omfattende arbeidet fortsatte, men fikk flere tilbakeslag i form av flommer som ødela det som var bygget. Arbeidet med å kanalisere Haldenvassdraget var ferdig i 1877, og har en samlet lengde på ca 75 km.
Kanalen inneholder flere imponerende sluseanlegg, De ved Brekke, i østenden av Femsjøen, har fire sluser. Disse er Nord Europas høyeste og løfter båtene opp i Aspern. Deretter er det en sluse ved Strømsfoss, mellom Aremarksjøen og Bøensfjorden, og tre sluser ved Ørje. Når båtene er gjennom disse venter Rødnessjøen. I mange år sørget Haldenkanalen for at enorme mengder tømmer fra skogene i indre Østfold og videre nordover ble fløtet til industrien nede i Halden, men i dag er det lastebiler som gjør jobben med å frakte tømmeret.
Nesten fra starten gikk det passasjerbåter gjennom hele Haldenvassdraget til Skulerud, og reisende kunne fortsette med tog videre til Oslo over Bjørkelangen og Sørumsand. Jernbanen er nå stort sett vekk, men flere av de gamle båtene er vakkert restaurert, og hver sommer tar de mange passasjerer med på turen gjennom slusene. De som vil vite mer om Haldenvassdraget anbefales et besøk i det interessante kanalmuseet ved Ørje.

Tekst: Per Roger Lauritzen