Fyret og farvannet
Songvår fyrstasjon ble opprettet i 1888 som en direkte følge av at hvalfangstfartøyet D/S Vardøhus forliste ved Langeboene utenfor Harkmark, litt lenger vest, året før. 46 mennesker omkom i tragedien og bare to ble reddet. Samtidig med fyret ble den karakteristiske fyrlykta på Tøodden anlagt, for å bedre innseilingen til Ny-Hellesund. Det første fyret på Songvaar var utstyrt med et 3. ordens linseapparat, og det sektorskjermede lyset skulle først og fremst bidra til at passerende skip holdt seg klar av boer og skjær i det urene farvannet mellom kystfyrene på Oksøy og Ryvingen. Senere er det også anlagt en fyrlykt på Ballastskjærene for ytterligere sikring av farvannet.

Fyrliv på Songvår
Den første fyrbygningen på Songvår var en enkel bolig i tre, påbygget et lyktehus i det ene hjørnet, beregnet på “en fyrvokter med husstand”. I tillegg var det et uthus med fjøs og høylåve, en oljebod og et båtnaust med opptrekk. Den første fyrvokteren fikk dyrkingsbidrag fra staten og klarte etter hvert å fø ei ku i tillegg til noen sauer og høns på øya. De første årene måtte skolebarna innlosjeres hos folk i Ny-Hellesund, men etter hvert ble det ansatt egen guvernante for fyrbarna. I 1901 ble det opprettet en stilling som fyrassistent på Songvår. Assistenten måtte bo sammen med vokteren og hans familie helt fram til en egen assistentbolig ble bygget i 1938. I 1955 ble Songvår turnstasjon og familiene flyttet på land. Den gamle fyrvokterboligen ble solgt og revet, mens assistentboligen ble ominnredet til hybler. Da den nye fyrbygningen skulle tas i bruk i 1950, ble den gamle fyrlinsa av 3. orden flyttet over. I tillegg fikk stasjonen et nautofon tåkeanlegg. Den stilrene betongbygningen ble tegnet av de kjente arkitektene Blakstad og Munhte-Kaas som også hadde ansvaret for utformingen av de fleste fyrene i Finnmark som var blitt ødelagt under krigen. Songvår fyr framstår nærmest identisk med Bøkfjord, landets nordligste fyrstasjon. Fyrstasjonen ble automatisert og avbemannet i 1987.