Radiofyret sendte regelmessige signaler som kunne peiles av fartøyer med radiopeileapparatet og var spesielt nyttig i dårlig sikt. 9. april 1940 ble Odderøya fyr okkupert av tyskerne og fyrvokterfamilien måtte rømme. Fyrvokteren og assistenten fortsatte å passe fyret under okkupasjonen, men tyskerne bestemte når fyret og radiofyret skulle tennes og slukkes. I siste del av krigen var fyret kamuflasjemalt. Odderøya fyr ble automatisert og avbemannet i 1984. Samtidig ble fyrlyset flyttet ut i et glassfibertårn nærmere vannet, hvor den første fyrbygningen sto. Radiofyret ble nedlagt og tåkeklokken koblet fra. Vest-Agder fylkeskommune overtok eierskapet fra Kystverket i 2005, etter å ha gjennomført et omfattende restaureringsarbeid på stasjonen. I dag driftes Odderøya fyr i samarbeid med Vest-Agder-museet og fyrets venneforening. Kystverket eier og drifter det nye tårnet med fyrlyset.

Fyret og farvannet
Da den første, norske fyrkommisjonen la fram sin innstilling i 1830, var behovet for å sikre innseilingen til den viktige havnen i Kristiansand gitt høyeste prioritet. Som et direkte resultat av dette ble kyst- og landkjenningsfyret på Oksøy opprettet i 1832. Samtidig ble det anlagt et innseilingsfyr til havnen på vestsiden av Odderøya. Etter flere klager over at fyrlyset på Odderøya var vanskelig å skjelne fra byens øvrige belysning, ble både lysstyrke og lyskarakter endret flere ganger (1861/1874).

Etter flere forlis og strandinger i det urene farvannet utenfor Randesundslandet, ble det i tillegg besluttet å anlegge et tredje fyr på den vesle holmen Grønningen på østsiden av fjorden. Senere ble innseilingen ytterligere sikret ved å anlegge et bifyr på Oksøy (Navlen, 1907) og en fyrlykt på øya Kinn
lenger inne. I de senere år er det også kommet til flere lysbøyer i innløpet til Topdalsfjorden for å vise vei til det nye havneanlegget i Vige/Kongsgård-området. Til sammen representerer de tre fredede fyrstasjonene i Kristiansandsfjorden et tverrsnitt av norsk fyrhistorie, både arkitektonisk og funksjonelt - Kystfyret på Oksøy med sitt høyreiste støpejernstårn, ledfyret på Grønningen med sitt festningspregede betonganlegg og havnefyret på Odderøya som det enkle trefyret, bygget for en enkelt fyrvokterfamilie.

Fyrliv på Odderøya
Det første fyret på Odderøya besto bare av et lite bolighus på 35 kvm, med fyrlykten montert i et karnapp, basert på at “et Par enslige Folk” skulle bo der. Bygningen var plassert nærmere vannet, omtrent der dagens fyrlykt står. I tillegg fantes et uthus på 30 kvm, som også inneholdt et avtrede - “ med Sede og 2 Huller”. Driften var underlagt fyrmesteren på Oksøy og fyrvokteren hadde streng instruks for når og hvordan fyrlyset skulle tennes, passes og utstyret vedlikeholdes. Slurv kunne straffes med kraftige bøter. I tillegg kom en masse skrivearbeid - Alt forbruk i form av olje, veker, pussekluter, lampeglass osv. skulle dokumenteres og rapporteres. Hvordan Oksøy hadde lyst ble også loggført. Oppgavene var mer enn en fyrvokter kunne klare alene, men det var ikke gitt rom for noen assistent. Odderøya var en stasjon for “en fyrvogter med husstand”. Underforstått at det fyrvokteren ikke rakk, fikk kona og eventuelle barn ta seg av. Først i 1937 ble det gitt rom for ansettelse av en reserveassistent.

Til tross for at Odderøya er landfast og det ikke er langt fra fyret og inn til byen, var det ikke alltid like lett for beboerne å komme til og fra. Båt var det enkleste, men landingen var utsatt, både for passerende skip og i dårlig vær. Eneste alternativet var å ta seg opp den bratte kleiva og passere gjennom militærområdet på øya. Det fortelles at Vilhelm Krag visstnok drømte om å bli fyrvokter på Odderøya, men at han da måtte hatt en underjordisk gang fra fyret og inn til “Klubben” i kvadraturen.