Hatholmen er en del av Skjærgårdsparken og “Oksøy – Ryvingen landskapsvernområde”. Fyret eies av Staten ved Kystverket. I dag har Kystverket en avtale med Mandal Kystlag om ny bruk av bygningene.

Fyret og farvannet
Kystfyret på Ryvingen ble opprettet for å gi de sjøfarende en sikker landkjenning i farvannet utenfor de historisk viktige havnene ved Mandal - Risøbank, Kleven og Skjærnøsund. Innseilingsfyret på Hatholmen skulle sikre leden innover i Mannfjorden. Sammen med fyrlykta “Bestemor” på Sjøsanden og lysene i elvemunningen viser Hatholmen vei til byhavnen i elveutløpet. Men Mandals viktigste havn er fortsatt Kleven og Gismerøya.

Fyrliv på Hatholmen
Hatholmen ble bygget for “en fyrvokter og hans husstand”, og var klassifisert som en relativt “lett” stasjon sammenlignet med mange andre, mer isolerte fyrene langs kysten. Her kunne en drive litt hagebruk i de lune skortene på øya, i tillegg til å høste hva havet måtte gi av seg. Selv om det bare var fyrvokteren som sto på Fyrvesenets lønningsliste, var det en forutsetning at hele husstanden deltok i fyrdriften.

Den smale og bratte stien mellom havna og fyret kunne by på problemer når ting skulle fraktes til og fra. Derfor ble det anlagt en taubane mellom sjøbua og fyrbygningen. Den ble drevet av en bensinmotor som sto i det lille maskinhuset øverst på holmen. Da vekebrenneren ble erstattet av et acetylèn gassapparat i 1931, forsvant behovet for nattevakt og tilværelsen ble lettere for fyrfamilien. Stasjonen ble automatisert og avbemannet i 1973 og fyret drives i dag av et solcellepanel.

Fra landskapsmaler til fyrvokter
Den første fyrvokteren på Hatholmen het Tobias Olsen Rølland og kom fra Brekkestø I Aust-Agder. Han hadde vært ansatt i Ringvesenet i flere år, med ansvar for å vedlikeholde fortøyningsringer og male opp de sorte og hvite “blinkene” som markerer fortøyningsfestene i uthavnene. Dette yrket ga ham tilnavnet “Tobias landskapsmaler”. Han tilbragte de siste 17 årene av sitt yrkesliv som fyrvokter på Hatholmen.