Grønningen fyr
Foto: og grafikk Arild Fredriksen
Fyret og farvannet Da den første, norske fyrkommisjonen la fram sin innstilling i 1830, var behovet for å sikre innseilingen til den viktige havnen i Kristiansand gitt høyeste prioritet. Som et direkte resultat av dette ble kyst- og landkjenningsfyret på Oksøy opprettet i 1832. Samtidig ble det anlagt et innseilingsfyr til havnen på vestsiden av Odderøya. Etter flere forlis og strandinger i det urene farvannet utenfor Randesundslandet, ble det besluttet å anlegge et tredje fyr på den vesle holmen Grønningen på østsiden av fjorden. Senere ble innseilingen ytterligere sikret ved å anlegge et bifyr på Oksøy (Navlen, 1907) og en fyrlykt på øya Kinn lenger inne. I de senere år er det også kommet til flere lysbøyer i innløpet til Topdalsfjorden for å vise vei til det nye havneanlegget i Vige/Kongsgård-området. Til sammen representerer det tre fredede fyrstasjonene i Kristiansandsfjorden et tverrsnitt av norsk fyrhistorie, både arkitektonisk og funksjonelt - Kystfyret på Oksøy med sitt høyreiste støpejernstårn, ledfyret på Grønningen med sitt festningspregede betonganlegg og havnefyret på Odderøya som det enkle trefyret, bygget for en enkelt fyrvokterfamilie.
Fyrliv på Grønningen. Ved opprettelsen i 1878 besto fyrstasjonen bare av en hovedbygning, samt et lite uthus og et naust med båtopptrekk. I hovedbygningen var det bolig for fyrvokteren og hans familie, samt en fyrassistent. Fyrlykta var plassert i et lite tårn på den ene gavlveggen. Da Oksøy fikk sin første tåkesirene i 1890, ble det samtidig montert en tåkeklokke på Grønningen, men det kom raskt klager på at signalet var for svakt. I 1920 fikk også Grønningen et sireneanlegg, og da måtte bemanningen utvides til to bofaste familier. Det ble bygget en ny bolig med maskinhus i underetasjen. I 1938 ble tåkesirenen skiftet ut med et tyfon-anlegg, og det ble i årenes løp gjort flere forsøk på å forbedre de vanskelige landingsforholdene. På sitt mest “folkerike” var det 16 mennesker som hadde sitt hjem på Grønningen. De to fyrvokterfamiliene hadde til sammen 11 barn og det var ansatt egen guvernante som drev skole på fyret. På 1960- tallet besto bemanningen av en fyrmester og to betjenter på full tid, samt en reserveassistent 6 mnd. i året. Først i 1979 ble det lagt strømkabel til fyret og året etter ble stasjonen automatisert og avbemannet etter å ha fungert som bosted og arbeidsplass i 102 år.
Grønningen fyr
Foto: Arve Lindvig
Grønningen fyr. Innseilingen til Kristiansand gjennom Østergapet har bare en seilbar bredde på 0,8 nautiske mil. Selv om fyrene på Oksøy og odderøya ble etablert i 1832, skjedde det stadig ulykker i det urene farvannet ved innløpet til Kristiansandsfjorden. Det ble derfor bestemt at det også måtte etableres et innseilingsfyr på østre side av gapet. Grønningen ligger utsatt til, og havneforholdene har aldri vært gode. Dyrkbar jord finnes overhodet ikke på den blankskurte holmen. I begynnelsen gikk fyrbetjeningens barn på skole på Randøyane, men etter hvert som barneflokken vokste, ble det ansatt gurvernante på fyret. På 1960-tallet besto bemanningen av en fyrmester, to betjenter, pluss en reserveassistent som vikarierte 6 mndr. i året. I 1980 ble fyrstasjonen automatisert og avfolket, og en ny epoke i fyrets historie ble innledet. Året etter ble det inngått en avtale mellom Kystverket og Agder Kystlag om å disponere fyret mot å holde det vedlike. Denne avtalen ble i 1987 ovetatt av Bragdøya Kystlag, som etablerte en ordning med vertsfamilier på fyret i sommersesongen. Utenom sesongen blir fyret brukt til foreningsvirksomhet og utleie.
Grønningen fyr, sett fra N.
Foto: Arve Lindvig
Grønningen fyr
Foto: Arve Lindvig
Grønningen fyr.Sett fra syd.
Foto: Arve Lindvig
Grønningen fyr er et innseilingsfyr som markerer det østlige rundingspunktet ved innseglingen til Kristiansandsfjorden og Kristiansand. Fyrbygningen ligger 5 moh. og er bygd i betong. Tårnet er 14 meter høyt. Fyret på Grønningen ble tent 1. september 1878. Det andre fyret som markerer innseilingen til Kristiansand, Oksøy, ligger 2,2 km mot vest. Grønningen ligger utsatt til, og havneforholdene har aldri vært gode. Dyrkbar jord finnes ikke på den blankskurte holmen. I begynnelsen gikk fyrbetjeningens barn på skole på Randøyene, men etter hvert som barneflokken vokste, ble det ansatt en egen guvernante som drev skole på fyret. På det meste var det 11 barn på grønningen. På 1960-tallet besto bemanningen av en fyrmester, to betjenter, pluss reserveassistent som vikarierte 6 mnd. i året. I 1980 ble fyrstasjonen automatisert og avfolket, og en ny epoke i fyrets historie ble innledet. Året etter ble det inngått en avtale mellom Kystverket og Agder Kystlag om å disponere fyret mot å holde det vedlike. Denne avtalen ble i 1987 overtatt av Bragdøya Kystlag, som etablerte en ordning med vertsfamilier på fyret i sommersesongen. Utenom sesongen blir fyret brukt til foreningsvirksomhet og utleie. . .
Kystverkets historikk:
1878: Opprettet.
1888: Hvidt Stenhus paa østre Side af Kristiansandsfjordens Munding.
1932: Grønningen fyr. Stenbygning h. med lavt tårn.