Farvannet utenfor Slettnes er fra gammelt av kjent som en farlig del av skipsleia, og kravet om at det måtte bygges et fyr her kom både fra fiskere og skipsfart. Det første fyret ble anlagt i perioden 1900-1905, og lykta ble tent for første gang 15. september 1905. I 1922 kom en tåkelur i drift. Under 2. verdenskrig hadde okkupasjonsmakten kommandoen på fyret. Under deres retrett senhøstes -44 ble hele anlegget forsøkt jevnet med jorda. De tyske styrkene lyktes imidlertid ikke helt med forsøket på å sprenge selve tårnet, og de ti nederste ringene ble stående igjen. Slettnes er i dag det eneste støpejernstårnet i Finnmark, de andre ble gjenreist i betong etter krigen. I 1955 ble radiofyr med rekkevidde 50 nautiske mil installert, og i -56 ble anlegget koblet til det lokale strømnettet. I etterkrigstida bodde det opp til fire familier her ute, men i 1973 ble tørnordning innført, og familiene til de ansatte flyttet. I 1998 ble Slettnes fyr fredet av Riksantikvaren. I 2005 ble fyret automatisert og avbemannet.