Kompassrosen på toppen av Skibmannsheia er åttedelt. Som symbol for hovedstrekene, som markere de fire himmelretningene, er det brukt bokstavene N,S,O og V. Mens V- og S-strekene er 24 cm lange fra sentrum og ut til yttersirkelen, er N- og O- strekene bare 23 cm lange. . .Skibmannsheia ligger for langt fra kysten til å være losstasjon. Presthusveden, lengre inne på Lindesneshalvøya, var tidligere en del av signalsystemet med veder langs kysten. Dette systemet var i bruk under den store nordiske krig 1700 - 1720. Under krigen 1807 - 1814 inngikk Skibmannsheia i den optiske telegraflinje, og i nyere tid har kystvernet bygget vakthytter her. Dette understreker stedets betydning som utkikkspunkt. Wikander (1991) peker i sammenheng med den store nordiske krig på behovet for strandvaakt ved det stategisk viktige Lindesnes, og at Skibmannsheia i så måte utmerker seg. Utfra misvisningen og utforming antar Wikander at kompassrosen stammer fra nettopp årene 1700 - 1720. Kompassrosen ligger på toppen av den 176 m høye Skibmannsheia, ca 4 km inne på Lindesneshalvøya. Fra Skibmannsheia er det vid utsikt i alle himmelretninger, ikke minst til kystleden på begge sider av og forbi Lindesneshalvøya. Helt inntil nyere tid har Skibmannsheia blitt brukt som utkikkspunkt av kystvernet. Det er bygget to hytter her, en nord for og en syd for kompassrosen. Kompassrosen trer tydelig fram på fjellet og er ikke i nevneverdig grad skjemmet av forvitring, lavvekst eller andre skader. Det later ikke til å gå noen tydelig sti opp til toppen av Skibmannsheia. Det går bilvei noen få hundre meter øst for toppen, opp til en radarstasjon på en høyde omkring en halv kilometer nordøst for Skibmannsheia. Parkeringsmulighetene langs veien er dårlige. Kompassrosen er ikke oppmalt, og det finnes ingen informasjonsplate på stedet. Kompassrosen fremstår derfor som noe anonym i landskapet. Få meter unna kompassrosen er fjellet skadet som følge av bålbrenning.