Andreas Andresen fra Kristiansand opplevde flere forlis både under og etter første verdenskrig. Før han sluttet som sjømann i 1926, hadde han dessuten rundet Kap Horn hele tjue ganger. Andresen var 90 år gammel da han ble intervjuet av statsstipendiat Hartvig Dannevig høsten 1966. Intervjumaterialet er senere tatt vare på og digitalisert på Statsarkivet i Kristiansand.

Andreas Andresen var født i 1876, og reiste til sjøs allerede i 1890 fjorten år gammel. I 1914, like etter at verdenskrigen hadde brutt ut, ble han skipsfører på den firemastede jernbarken ”Songdal” for Strays rederi i Kristiansand. Krigsårene forløp ”greit” inntil de avgikk fra Buenos Aires 30. november 1916 med en ”ladning mais” for Europa. 24. januar 1917 møtte de ”organaktige byge og styg sjø”, og en ung dekksgutt ble skylt over bord. Andre februar avfyrte en tysk u-båt varselskudd mot dem, de gikk i livbåtene, og ble slept av ubåten til et skip med tysk prisemannskap. Etter dette kom de videre ombord i et hollandsk fartøy som tok dem inn til Vigo i Spania. Sjøforklaring ble holdt i Bilbao 15. februar.  Kaptein Andresen, som hadde hatt hustru og en 3-årig gutt ombord, måtte så reise gjennom det krigsherjede Europa opptil Newcastle, hvor de skulle over til Bergen med fartøyet ”Pollux”. Dette fartøyet ble torpedert uten forvarsel, 14 menn og 2 kvinner omkom.

Etter bare et par måneders tid hjemme, gikk Andresen over til New York og mønstret på ”Sydnæs”. I 1920 forliste dette skipet i Syd-Atlanteren på vei fra USAs østkyst til Montevideo. Andresen hadde da hele 11 døgn i en livbåt som kun fløt på lufttankene.

Kilde - Statsarkivet i Kristiansand, arkivet etter Hartvig Dannevig D/508, lydopptak 022A-022B.