Details page

Barnesykdommer


Foto: Arve Lindvig, Vest-Agder museet
Mellom 1820 og 1920 var infeksjonssykdommer hyppigste dødsårsak blant folk. Infeksjoner tok livet av flere mennesker enn kriger, kriser og katastrofer til sammen. Ofte kom disse sykdommene i epidemier. Aller hardest rammet de barna. Det var sykdommer som kikhoste, meslinger, difteri, røde hunder, vannkopper og skarlagensfeber. Dødeligheten var stor. Folk forsto ikke hvorfor. De så på barnedødeligheten som en uunngåelig del av livet, som Guds vilje. Men på Agder trodde legene at det var noe man kunne gjøre for å beskytte barna. Man kunne hindre smitte. Militærlegen Ferdinand Lochmann arbeidet blant de fattige i Kristiansand. I 1856 regnet han ut at dødeligheten i byen var 3 %. Da han ble valgt inn i bystyret, arbeidet han for etablering av sykehus, gratis helsehjelp til de fattige og smitteforebyggende tiltak som bedre hygiene, spesielt blant barn i fattige bydeler. Av spesiell betydning fikk initiativet hans til opprettelsen av en lov for å få bukt med pågående eller truende epidemiske sykdommer. Sunnhetsloven (1860) ble den viktigste loven for å ta vare på barns helse i Norge.

Publisert av: Sist endret: 2018-11-19


Barnesykdommer

Videokvalitet 
Høy
Mobiltilpasset