Kolerakirkegården på Odderøya

Kolerakirkegården på Odderøya


Foto: Arve Lindvig, Vest-Agder museet
Kolera var den nye, store epidemiske sykdommen i Europa på 1800-tallet. Det var en brutal og fryktet sykdom med en dødelighet på 60 %. Den syke døde i løpet av få timer. Koleramikroben virket gjennom fordøyelsessystemet og forårsaket sterke magesmerter, brekninger, kraftig diaré og inntørking, etterfulgt av kraftige kramper og til slutt hjertestans. I 1853 herjet koleraen i Europa. Legene i Kristiansand fryktet at sykdommen skulle spre seg fra Christiania med dampskipet Constitutionen. De skrev brev til regjeringen og ba om at ruteskipet ikke skulle legge til i Kristiansand, men fikk avslag. Medisinalkomiteen, som bestod av professorer ved universitetet, mente at kolera ikke var smittsomt. Årsaken var miasmer; farlige stoffer i lufta, for eksempel råtnende sumper, stank og tordenvær. Inntak av overmoden frukt og sur vin kunne også føre til sykdom. Mennesker som levde uordentlig og var drikkfeldige var særlig utsatt. Lørdag 27. august 1853 kom koleraen til Kristiansand via Constitutionen. Den ble brakt i land med vasketøyet fra skipet og førte til at seks personer ble smittet; fem døde. Epidemien i Kristiansand ble raskt stanset, takket være smitteverntiltak, iverksatt av stadsfysikus Johannes Hanson og en særskilt opprettet sunnhetskommisjon. Likevel var miasmeteorien rådende, og miljøet i Kristiansands søknad om å slippe nye anløp av ruteskipet på grunn av smittefaren, ble på ny avslått. 



Kolera

Videokvalitet 
Høy
Mobiltilpasset