Steinvåg ble tidlig bosatt grunnet kort utror og gode havne- og beiteforhold. Hit søkte fiskere fra øst og vet, og området er rikt på kulturminner av både samisk, norsk og russisk opprinnelse. Da pomorhandelen tok slutt gikk det raskt tilbake med stedet. Handelsmannen flyttet til Mehamn rundt 1920, og de siste fastboende brøt opp i 1927.