Bragdøya. Som et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet på Bragdøya er det utplassert villsau eller såkalt utgangarsau. Disse dyrene går ute hele året og klarer seg seg stort sett selv. Hele Bragdøya med omliggende holmer er offentlig friareal, tilsammen mer enn 900 mål. Øya ble overtatt av Kristiansand kommune i 1969. Bragdøya Kystlag har holdt til i sjøbuanlegget på innsiden av øya. Anlegget består av den restaurerte "Saltebua" fra 1915, som tidligere ble brukt til mottak og salting av makrell. Bygget inneholder kafè, møtelokale og et større rom som benyttes til ulike kulturarrangementer. Her finnes også en utstilling om makrellfiskets historie. "Verkstedbua" er også en restaurert bygning fra 1915, hvor det er slipp og snekkerverksted. "Motorbua" inneholder et lite mekanisk verksted og en samling eldre båtmotorer, mens "Småbåtbua" benyttes til vedlikehold av kystlagets store samling småbåter. Det gamle gårdsanlegget ligger midt inne på øya, men bare to bygninger står igjen. Det er "Villaen", som ble reist i 1920 som sommersted for familien Gerrard, som da eide øya. Villaen benyttes i dag som utstillingslokale og sommeratelier for kunstnere. Den andre bygningen et "Thaulow`s Hus", den gamle hovedbygningen på gården fra 1770, som var Kristiansands første lystgård. Ytterst på Bragdøya ligger den lune havna "Practica", som var byens første karantenehavn. Her ble skip som ankom uten sunnhetspass internert i 14 dager eller mer, til en lege hadde vært ombord og attestert helsetilstanden. Når alt var i orden, fikk skipperen såkalt "Fri Practica" for videre seilas. "Varden" er den høyeste toppen på øya og gir flott utsyn over fjorden. Her satt tollerne og speidet etter smuglere i forbudstiden. På innsiden av Svendsholmen og Bragdøya er det en rad fortøyningsringer som vitner om at stedet ble brukt som opplagsplass vinterstid.