Grønningen fyr. Innseilingen til Kristiansand gjennom Østergapet har bare en seilbar bredde på 0,8 nautiske mil. Selv om fyrene på Oksøy og odderøya ble etablert i 1832, skjedde det stadig ulykker i det urene farvannet ved innløpet til Kristiansandsfjorden. Det ble derfor bestemt at det også måtte etableres et innseilingsfyr på østre side av gapet. Grønningen ligger utsatt til, og havneforholdene har aldri vært gode. Dyrkbar jord finnes overhodet ikke på den blankskurte holmen. I begynnelsen gikk fyrbetjeningens barn på skole på Randøyane, men etter hvert som barneflokken vokste, ble det ansatt gurvernante på fyret. På 1960-tallet besto bemanningen av en fyrmester, to betjenter, pluss en reserveassistent som vikarierte 6 mndr. i året. I 1980 ble fyrstasjonen automatisert og avfolket, og en ny epoke i fyrets historie ble innledet. Året etter ble det inngått en avtale mellom Kystverket og Agder Kystlag om å disponere fyret mot å holde det vedlike. Denne avtalen ble i 1987 ovetatt av Bragdøya Kystlag, som etablerte en ordning med vertsfamilier på fyret i sommersesongen. Utenom sesongen blir fyret brukt til foreningsvirksomhet og utleie.